Om du bare hadde vært her!

Om du bare hadde vært her nå Haakon så hadde jeg gitt deg en varm mammaklem, litt hardere og litt lengre enn vanlig for å gratulere deg med 23 årsdagen din. Så hadde vi satt oss ned ved kjøkkenbordet, du med et glass cola, jeg med pepsi max’n min. Jeg hadde tent stjerna og lysestaken i vinduet, tatt fram grandisen og plukket av paprikaen som du aldri lærte deg å like. Mens den hadde stekt i ovnen hadde vi delt noen ruter med stratos mens praten hadde gått om Audien din som hadde stått ut på gårdsplassen. Du ville ha fortalt meg hvordan du tok med Petter på å ta en «smultring» oppe på skøytebanen ved Ebbestadhallen sent en kveld. Du ville ha fortalt det med et smil fordi du ville visst at jeg ikke hadde likt det. Du ville også ha smilt det lure smilet ditt når jeg hadde spurt deg om hvor fort du egentlig har kjørt Audien din. Du ville fortalt meg en løgn, fordi du hadde visst at hadde du fortalt sannheten så hadde jeg blitt sint! Jeg savner deg!

Pizzaen er ferdig og noen lys er tent på stua. Vi sitter i sofaen, du i hjørnet, jeg på enden, vi ser hverandre best slik. P4 står svakt på i bakgrunnen, stemningen er lun og god, som den alltid bruker å være når vi har våre nattetimer sammen, det er da vi har de beste samtalene våre vi to! Vi snakker om minner, nye som gamle. Om hvordan vi alltid  kjøpte 4 boller, brus og tyrkisk pepper når vi dro ut for å øvelseskjøre. Hvordan jeg putta bolle i munnen din da jeg ikke ville at du skulle slippe hånden fra rattet. Vi stoppet på bussholdeplasser når du trengte cola. Vi snakket om hytteturene på Hovin, når du som 5 åring plumpa i bekken om jeg fikk årets blinkskudd når jeg knipsa bilde av deg når du kom gråtende bort til meg og ville tilbake for å skifte. Om turene på utedo, pølser på bålet og melka i bekken.

Vi prater jenter og festing. Ingen kjæreste, det får vente. Vi prater spilling. WOW, og jeg prøver å være interessert, prøver å forstå det du snakker om, men det er en helt annen verden for mamma Haakon, men jeg prøver virkelig. Du er god og verdensmester på flere levler, du er på «topp 10» i europa, det er enormt svært, jeg klarer bare ikke å forstå det, men jeg ser stoltheten din i øynene dine, jeg ser den Haakon. Du spør meg hvordan jeg har det, om hvordan det går på jobb. Du har alltid vært oppmerksom! Praten går tilbake til minner, slalomturer i Meråker og Aron, ferieturer til syden, da vi to kjørte vannskuter og jeg ble liggende med migrene etter turen. Turer til Sverige og Danmark, da du prater om uka du hadde i Danmark da du grilla kjøtt til nesten 20 stk. Du var stolt da også!

Om du bare hadde vært her Haakon, da hadde jeg levd et godt liv uten den forferdelige smerten som river og sliter i meg hele døgnet. Om du bare hadde vært her så kunne jeg ha ledd igjen, ledd igjen med hele meg, ikke bare trukket på smilebåndene. Om du bare hadde vært her Haakongutt, da hadde dagene vært gode, nå er jeg ensom og tung. Om du bare hadde vært her Haakongutt, om du bare hadde vært her……..

IMG_9584

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s