Åh, hvor jeg savner å…

…å våkne opp uthvilt i senga mi en fredags morgen. Jeg strekker meg under dyna, sjekker hvor mange klokka idet jeg kommer på at jeg har frihelg før jeg legger hodet på puta og krøller meg sammen under dyna. Jeg smiler, jeg elsker fredager og jeg vet at vi skal kose oss sammen med ungene i helga. Jeg står opp og tar turen på badet før jeg lager meg en kopp te og rusler inn på stua, setter på P4 og setter meg ned.

…å spise en frokost, før jeg setter meg ned og prater med Kirstimor. Hun er alltid opp i rett tid om morgenen. Praten går lett og vi ler av småting. Småting som gjør hjertet lett og fylt av glede over at jeg er mamma til verdens beste jente.  Hun fortellet at hun skal ut på byen i kveld, men vet at jeg setter pris på å ha alle samlet til middag på fredagen og ber om at vi spiser litt tidlig. Jeg smiler og planlegger middagen.

…å ha ta en husvask, så jeg setter på P4 en tanke høyere og fyller bøtta med vann og grønnsåpe og begynner å vaske huset. Jeg synger høyt på de sangene jeg kan og nynner på de jeg ikke kan. Vaskestaven fungerer gjerne som mikrofon på referenget jeg kan. Ingen kan se meg og jeg smiler ved tanken på hvor flau ungene hadde blitt om de hadde de sett mamma slik.

…å dra på butikken og kjøpe inn til taco. Jeg snakker lett med folk jeg møter, prater om været, uka som har gått. Arne er vant til at jeg bruker lang tid på butikken for jeg møter alltid kjentfolk jeg bare må prate med. Elsker å prate! Jeg tenker å kjøpe inn cola for Haakon og Petter liker ikke pepsi max. Jeg smiler ved tanken på at Haakon fortsatt bare skal ha kjøttdeig og ost, liker ikke noe annet, men elsker taco.

…å komme hjem hvor Petter og Haakon sitter på stua når jeg kommer hjem og stuper opp i posene jeg har med. Samme rutine hver gang. Petter får sin energidrikk og tortilla, Kirstimor får melkesjokoladen sin , Haakon plukker opp ei flaske cola, en pose med tyrkisk pepper og stratosen sin, sier tusen takk mamma, si fra når det blir med middag da, og rusler innn på rommer sitt. Praten går lett og Kirsti og Petter sitter i sofaen og prater om å dra på kino sammen i helga. Jeg står på kjøkkenet og føler fullkommen glede.

…å stå på kjøkkenet å lage middag mens Arne sitter og slapper av på stua med en kopp kaffe, sliten etter ei lang arbeidsuke. Jeg nynner på en sang når Haakon kommer og spør han skal hjelpe meg. Han får oppgaven å steke kjøttdeigen mens jeg kutter grønnsakene. Vi prater om at han skal på jobb i morgen, og spillet han spiller på. Vi prater om at han skal på fest i morgen og jeg vil vite hvor han skal og hvem han skal være med. Han svarer tålmodig, men tuller med meg. Vi ler sammen og jeg kaster en grønnsaksbit på han, han dasker meg med stekespaden. En helt vanlig fredag på kjøkkenet.

…å dekke på til fem. Å se alle mine rundt bordet hvor vi prater i munnen på hverandre, hvor alle har noe de skulle ha sagt. Det summer i stemmer, latter, klirring av bestikk, av småkjekling av at Haakon alltid rister det ene beinet sitt og Kirsti ber ham om å slutte. Vi sitter ei stund og prater om alt og ingenting når alle er forsynt, ingen har det travelt med å forlate bordet, eller kanskje det er fordi ingen orker å begynne å rydde. Jeg smiler, jeg er lykkelig.

…å sitte i stolen min med strikketøyet i fanget hvor jeg ber Kirstimor ta det med ro når hun skal på fest. Jeg nyter synet av henne der hun står i gangen, hun er vakker. Petter kommer ned, ser henne og gir henne en klem. Stemningen er god.

…å sette fram snacks på bordet, tenne lys rundt omkring i stua, gjøre det koselig rundt oss når Haakon kommer og sier han har funnet en film vi kan sette på. Jeg blir så glad for det er ikke ofte han tilbringer en hel kveld sammen med mammaen og pappaen på stua. Han vil heller spille på rommet sitt, og jeg kjenner lykkefølelsen sprenge på. Jeg henter brusen, setter meg til i sofaen, passer på at jeg har alt innen rekkevidde når Haakon starter filmen. Lysene som jeg har tent blir slukket når Haakon vil se film, da skal det være mørkt. Jeg smiler, sånn skal det være med Haakon.

…å føle alt dette igjen. Føle den ekte gleden over småting i livet. Som å høre ungene kjekle, som å vaske huset for å få det rent til helga. Som å kjenne på ekte glede med å lage middag med Haakon og ha de hverdagslige samtalene. Som å kjenne oppriktig lykke av å ha alle samlet rundt middagsbordet, se på familien min og tenke på hvor heldig jeg er som har alle jeg elsker høyest av alt rundt meg. Som jeg savner den ekte latteren, den latteren som kommer helt av seg selv og gjør livet enkelt.  Jeg savner livet uten smerte, uten den sorgen som skraper, som gjør latteren anstrengt, som gjør fredagskveldene litt fattigere, som gjør morgenen mye tyngre! Jeg savner Haakon!!

 

IMG_3801

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s