Det aller siste bildet!

Søvnen kommer ikke i natt heller. Jeg hadde en bedre periode i slutten av mai, men den varte ikke lenge. Etter omtrent tre uker var jeg tilbake med å stå opp etter jeg hadde lagt meg! Jeg klarer ikke å finne roen, pulsen stiger og tankene rundt Haakon slipper ikke taket. Savnet vokser for hver dag som går!

Det er så mange minner som strømmer på. Ting jeg før hadde glemt dukker opp ut av intet, ting vi snakket om, ting som ble gjort, ting vi lo av! Som f.eks. når jeg sitter og spiser frokosten min ved kjøkkenbordet og ser ut av vinduet. Ved campingen ligger jordbæråkeren og jeg ser oss to Haakon, så tydelig fra der jeg sitter. Det var en av de siste dagene i jordbærsesongen i fjor og de ved campingen hadde åpnet for selvplukk. Jeg husker så godt at vi skulle grille denne solfylte dagen og du mente det hadde vært godt med jordbær til dessert. Jeg var helt enig, men det ble på en betingelse og det var at du fikk være med å plukke! Gleden min var stor da du sa ja til dette. Men å gå de 50 metrene, det giddet du ikke, så sammen med storesøster som var på besøk satte vi oss til slutt i bilen og kjørte i knapt ett minutt opp til campingen. Stemningen var så god den dagen. Jeg følte på en så god og varm glede siden du hadde «tatt deg fri» fra dataspillingen og ble med oss. Disse stundene sammen med deg var gull verdt for mamma, Haakongutt!

Vi kosa oss i jordbæråkeren den dagen. Solen skinte, historier ble fortalt, ting jeg ikke visste fikk se dagens lys og vi spiste bær mens vi plukket! Latteren satt løst, fingrene ble røde og ryggen øm. Vi lo godt av at du aldri klarte å bøye deg å plukke, men måtte sitte på din vanlige måte, med knærne opp i haka! Minner ble tatt frem, smilet satt løst og mamma var lykkelig. Vi gledet oss til middagen og kjørte hjem når vi var ferdig med å plukkke. Vel hjemme ble du jammen med å renske bærene også. Vi satt ved det kjøkkenbordet jeg bruker å spise frokosten min ved, humoren din var lun og god, du var avslappet og glad, du spøkte og lo! Jeg var lykkelig.

Kjære Haakongutten min, husker du denne dagen? Husker du hvor god den dagen var? Du fikk begge favorittene dine denne dagen. Pappas grillmat og jordbær med masse sukker og vaniljesaus til dessert. Det gjør så vondt å tenke på at når Marianne knipset dette bildet av oss to, lite visste vi at det skulle bli det aller siste bilde! Jeg savner deg så fælt vennen, hver eneste dag! Noen ganger venter jeg bare på få se deg i døråpningen, at du kommer inn på stua, smiler til mamma med et glimt i øyet….Det gjør så fryktelig vondt at du er borte Haakongutt, jeg skulle gitt hva som helst for å få gitt deg en klem igjen og fortalt deg hvor høyt jeg elsker deg. Kan du være så snill å holde hånden min i natt, jeg trenger deg!

God natt vennen min, sov godt, mamma savner deg!

received_10155527812525081

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s