Ren lykke på fire år og to små bein!

Huset er vasket, stolen er bært opp, lekekassa står ved peisen og det er is i fryseren. Alt er klart! Så tuter det en bil i oppkjørselen og jeg spretter opp. Nå kommer endelig Nehemiah, barnebarnet vårt på fire år. Verdens beste lykkemedisin, med verdens beste klemmer og smil.  Jeg tripper ned trappen og banker på vinduet på bilen. Marianne åpner døren og endelig får jeg denne lykkeklumpen i armene mine. Det er bare smil og klemmer og vi er skjønt enige om at vi har savnet hverandre masse! Når Nehemiah var liten kjempet jeg hardt om å få han til å si «bæstemor» før mormor. Etter en god uke med hardtrening fikk jeg lønn for strevet og jeg ble «bæbo»! Og det var jeg mer enn fornøyd med.

Dagen fløy avsted og det ble kveld. Vi rusler inn på badet og får av klærne og på med nakkisen. Så får han stå på dolokket for nå skal tenner pusses. Og vi klarer å tulle med å spytte i vasken, pusse kinnene, sprute med vann så latterkrampen tar oss. Han av bæbo, jeg av han. Med fluortabletten i munnen rusler vi hånd i hånd inn på soverommet til bæbo og bestefar. Der står sengen, men Nehemiah legger seg alltid opp på koseputa si i senga til bæbo. Og det er i denne stunden de beste samtalene kommer.

Vi løser forskjellige problemer, som f.eks. hvordan vi skal klare å spise smågodt uten at mamma merker det! Om vi skal tørre å ta hageslangen og sprute på bestefar. Vi diskuterer om hva som er best på oppå pannekaka, jordbær eller blåbær. Der blir vi ikke enige. Men vi blir enige om at det er rart at en åme kan bli til en pupp (masse knis), den skjønner vi ikke helt.  Han er også ganske så bestemt at det er her han vil bo, hjemme hos bæbo og bestefar! Så er det natta og lykketrollet sier «natta bæbo, sov godt, gla i dæ» og sovner på koseputa si!

IMG_3933

Dagene flyr avsted og vi rekker å gjøre masse. Vi spiser pannekake med jordbær til frokost, leker ute i sola, Nehemiah bader i stampen ute på plena, spiser lunsj på golvet i stua foran Ipaden. Leker med vannpistolen og tømmer vann utover hele plattingen. Så får vi spist smågodtet uten at mamma merker noe også, og det er da det smaker aller best. Det går unna med isen i fryseren.  Så kommer dagen da lykketrollet mitt skal dra hjem igjen. Tårene kommer fort, bæbo har aldri vært god på å si hadet til de hun bryr seg om. Men vi har en avtale, når vi savner hverandre skal vi ta opp telefonen og ringe! Da blir alt så mye bedre! Gla i dæ Nehemiah!

IMG_3803

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s