Livet før og etter!

Jeg er alene hjemme! Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en hel dag alene og jeg har savnet det. Bare få lov til å være meg selv, ingen å ta hensyn til, ingen jeg må «være glad til»! Det blir litt sånn skjønner du, når man er en familie med to barn i huset! Vi alle sammen sørger helt forskjellig. Tankene går tilbake til den tiden vi var fem i familien. Vi hadde så mye glede, så mye humor og tull. Masse latter, men også en del alvor. Jeg har alltid brukt mye tid sammen med ungene mine. Vi valgte å ikke ha dem i barnehage, så Arne jobbet dag mens jeg jobbet ettermiddag og helg. Det var en travel tid, men jeg ville gjort det samme igjen hadde jeg fått valget.

Mine tre barn er født tett. Det er tolv måneder og seks dager mellom Haakon og Kirsti og Haakon var fire når Pettergutt kom til verden. Tre unger med tre forskjellige personligheter. Kirstimor er den fornuftige, den som har full kontroll. Hun er skarp og veldig smart. Hun er varm og god med et godt øye for de rundt seg som hun er glad i. Petter er den livlige, som får mammaan sin til å smile når hun egentlig ikke vil smile. Han er den store sjarmisen i familien og bruker den bevisst hele tiden. Han er litt svimmel og tar ikke ting så alvorlig, men utrolig omsorgsfull og snill. Haakon var alltid den standhaftige. Han begynte å forhandle før han kunne snakke. Og han visste alltid hvilke knapper han skulle trykke på for å fremkalle en reaksjon. Når han ble eldre tok han i bruk sjarm mot meg for å få det han ville og tålmodighet mot Arne. Haakon var lun og varm, full av ironi og en ro som til tider kunne drive meg til vanvidd! Ailt ordne sæ mamma, ikke stress! Haakon var rolig impulsiv, han hoppet ikke opp i alt, men gikk rolig. Ting var ofte ikke så veldig gjennomtenkt, men han landet beina, hver gang. Vi lo mye av dette når vi satt i sofaen og pratet om minner! Haakon likte ikke nærkontakt, siden han var rundt fem måtte jeg ha brytekamp for å få meg en klem. Det var ikke enkelt når han var 20, han et godt hodet høyere enn meg og en del sterkere. Men jeg ga meg ikke så lett og vi endte ofte opp nede på gulvet i vill kamp. Men jeg fikk som regel klemmen min etterpå!

Jeg har alltid vært veldig sammensveiset med mine barn, de betyr hele verden for meg.  Vi har et utrolig godt forhold, Arne bruker å si at Petter og jeg er soulmates! Vi to er de som tuller mest, fjaser mest og er mest «layback». Vi har akkurat den samme humoren og vi tenker likt.  Det var så mye latter, så mye glede når vi var sammen. Vi terget hverandre, men alltid med en undertone av respekt. Noen ganger gikk det for langt og det kunne smelle skikkelig, men slik er det å være søsken. Noen av de beste stundene for meg var når alle ungene var samlet og vi satt oppe til seint på natt og pratet sammen i sofaen. Brus og potetgull på bordet, delte et par pledd, masse puter rundt oss. Da kunne de åpne seg opp og husker du da vi gjorde det….husker du når du sa det….betroelser på ting jeg ikke skulle vite kom frem. Og vi lo, noen ganger så tårene trillet. De har lurt meg mer enn en gang! Det var glede, det var kjærlighet.

Nå er det ennå ganske tomt. Jeg klarer ikke å finne den samme gleden mer når vi tre setter oss sammen i sofaen, med puter og pledd, brus og potetgull. Sorgen tar for stor plass. Og jeg savner det av hele mitt hjerte! Jeg savner den ektefølte latteren, den som kommer fra innerst i hjertet, rett og slett fordi man er glad i dette øyeblikket. Når jeg ser på meg selv i speilet ser jeg sorgen har forandret øynene mine. De har blitt matte, det skinner ikke i dem som det gjorde før. Ansiktet har blitt eldre, tyngre på en måte. Det er poser under øynene som ikke var så store før. Men, det kommer glimt av glede og når det skjer nyter jeg hvert et sekund! De glimtene er korte, akkurat som et blaff, men noen ganger kommer de. Og da kan jeg tillate meg å tro at en gang, en gang i fremtiden skal jeg igjen klare å kose meg i sofaen sammen med Kirstimor og Pettergutt og føle ekte glede, hele den kvelden.

IMG_9713

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s