Husker du blåbærlynget Haakon?

Jeg har tatt turen ned til Batteriøya! Sola skinner, men den varmer ikke og vinden er sur, så jeg finner meg en plass ved ei hytte slik at jeg sitter i le for vinden. Jeg har tatt med meg kaffekoppen min og boka jeg skriver i. Håper på å finne litt ro i et ellers så urolig sinn, men tankene er langt tilbake i tid. Minnene er ustoppelige, jeg vil ikke de skal komme. De bare minner meg på hva jeg ikke kan få, minner meg på hva jeg hadde som jeg savner.

Jeg savner kveldsstellet. Husker du hvor vi plasket med vannet i badekaret Haakon?. Du oppi og mamma ved siden av og det tok ikke lang tid før jeg var like våt som du. Etterpå satt du fanget mitt med nakkisen på og fatet med brødskiva på bordet! Vi så barne-tv og kosa oss! Jeg savner latteren til deg og Kirstimor når dere ikke klarte å finne roen inne på soverommet, når dere kastet dynen ned på gulvet og krøp under lakenet og jeg ropte fra kjøkkenet at dette fikk dere ikke gjøre. Hvordan vet hun hva vi gjør? Jeg kan se dere gjennom veggen! Vi lo godt av den når dere ble store!

Jeg savner blåbærlynget vennen! Når du var 3 og stakk opp i skråningen ved huset. Gul T-skjorte og blendahvitt hår med blå munn! Vi ble sittende der, du og jeg og dele blåbærene og nyte sommerdagen. Så røsket vi opp en håndfull og tok med ned slik at Kirstimor også skulle få! Jeg savner helgene på hytta. Huska pappa lagde og den kjempeskumle utedoen. Den dagen du plumpa og fikk litt vann i skoene og du var utrøstelig. Kalde vinterdager hvor vi kledde på oss og spiste vafler eller pølser ute på trappa, med tjukke votter på. Snømenn, labyrinter på plena, ski på beina, skøyter på isen! Det er så mye mamma savner så sårt vennen!

Jeg savner alle gangene du ropte på meg for at jeg skule komme å se deg spille på playstation. Alle timene vi spilte sammen, de gangene jeg måtte hjelpe for at du skulle komme deg videre! SuperMario, vi kjørte bil sammen, vi lekte Harry Potter sammen og vi leste bok i senga. Jeg savner det lille venn. Jeg savner spenningen ved juleaften, ville nissen komme! «Har du vært snill i år» spurte nissen deg et år, du var 5! Nja, men jeg gjort så godt jeg kunne! svarte du, herlige du! Juleshowet i svømmehallen når du var med på stuping! Jeg var så utrolig stolt. Du hoppa fra 5`ern lett som bare det, og treneren som løftet deg opp på ryggen hans og der jumpet dere ut fra kanten! Mamma holdt på å besvime, du var sprekkferdig av stolthet!

Det er kaldt på Batteriøya og jeg skulle ønske du kunne komme med Audien din som du kjøpte deg og hente meg! Jeg ville ha hørt bassen før jeg så deg. Så ville vi ha tatt en stor omvei hjem, vi brukte å gjøre det, husker du? Du ville spille sanger for meg og la meg kjenne bassen i kroppen. Vi ville stoppe og kjøpe oss boller og dundersalt, vi brukte å gjøre det også Haakongutt, husker du det? Vi hadde så mange fine turer og samtaler i den bilen! Så skulle vi dratt hjem og grilla spearribs og mais med masse grillsaus på fatet. Alle fem rundt bordet, praten ville gått lett og du ville sittet og ristet det ene beinet ditt slik du alltid gjorde og Kirstimor ville blitt irritert, slik hun alltid ble! Vi har ledd mye av det også Haakongutt! Jeg er for evig og alltid takknemlig for den tiden du og jeg fikk sammen, jeg pakker det godt inn i hele meg, men jeg savner deg så fælt. Vi skulle hatt så mye mer sammen Haakon, mange flere samtaler, mange flere måltider, flere bilturer og masse latter. Vi skulle hatt så mye mer lille venn!

DSC_0090

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s