Minnestund i Svelvik!

Kirkeklokkene ringer for Haakon igjen. På ny skal vi gå gjennom en opprivende og forferdelig tung stund i en kirke. På ny skal vi minnes Haakon, denne gangen sammen med flere venner, bekjente og kollegaer. Foran alteret står et ensomt lys og brenner, det er pyntet med blomster ved siden av. Jeg trekker pusten, men det hjelper ikke. Der hvor jeg sitter ser jeg for meg begravelsen og urnen og jeg klarer ikke holde gråten tilbake mer. Dette er uutholdelig. Kirkeklokkene stanser og solosangene vi hadde i begravelsen høres atter en gang. Sogneprest Anette holder en vakker tale vi ville skulle handle om vennskap. Så reiser Arne seg. Han holder deler av minnetalen. Han ser sliten ut, min Arne og jeg får lyst til å gå bort til ham og holde rundt ham. Så ser han på meg. Han er ferdig og jeg nikker. Jeg prøver å smile til Kirsti og Petter Ikke vær bekymret, mamma skal klare dette kjære dere, jeg skal klare det! Jeg får boken av Arne og stiller meg foran mikrofonen og trekker pusten. De får en del av meg, av det jeg opplevde sammen med Haakongutt på sykehuset. De får angsten min, fortvilelsen og håpet, de får kyssene, klemmene og gråten. De får døden. Jeg lukker boken og løfter hodet. Tårene renner, jeg er ferdig.

Foran lyset som står og brenner er det laget et stort hjerte og ved siden av ligger det telys. Vi får gå opp og tenne hvert vårt lys. Jeg elsker deg gutten min, du vil alltid være med mamma, alltid! Vi setter oss og resten av menigheten kommer frem for å tenne lys. Midt i all grusomheten er det faktisk ganske vakkert. Vi har også denne gangen, sammen med Anette og Lisbeth klart å hedre og minnes vår Haakon på en varm og kjærlig måte. Det er en spesiell stemning i kirken i kveld, og køen av mennesker som vil tenne lys er lang. Det gjør godt å se, for jeg skjønner, der og da, at Haakon satte spor etter seg i så mange mennesker. Venner vi kjenner, venner vi bare har sett eller helt ukjente. Men de kjente min Haakon, på sin måte kjente de min Haakon godt nok til å minnes ham i kveld. Vi er mange i kirken, over 70 stykker som gråter over at et altfor ungt liv er borte for alltid, et altfor ung liv som har satt dype spor. Et altfor ungt liv……

 

When tomorrow starts without me
And I’m not there to see.
If the sun should rise and find your eyes
All filled with tears for me.

I wish so much you wouldn’t cry
The way you did today.
While thinking of the many things
We didn’t get to say.

I know how much you love me
As much as I love you.
And each time that you think of me
I know you miss me too.

When tomorrow starts without me
Don’t think we’re far apart.
For every time you think of me
I’m right here in your heart.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s