Natten er værst, uten tvil!

Jeg kjente den igjen i går kveld. Den etter hvert så velkjente uroen i kroppen. Den uroen som er hakket verre enn den som har bitt seg fast. Musklene spenner seg, skuldrene blir harde og kjeven stivner i et hardt bitt! Det er bare å glemme å gå og legge seg. Tankene er et eneste kaos, de går fra bildene fra sykehuset, samtaler jeg hadde med lege, minner av Haakon som liten gutt, første skoledag! Jeg minnes ham når han kom opp trappa på togstasjonen, med den svarte jakka, det blonde håret under den blå capsen og smilet. Det smilet som fikk tårene til å renne i pur glede over at han endelig var kommet hjem igjen! Jeg husker siste gangen!

Klokka er 02.55 Jeg prøvde å sove, i nesten 2 1/2 time lå jeg i senga og vrei meg. Uroen verker i hele kroppen, det gjør fysisk vondt! Ikke var jeg klar over at en slik sorg gir så fysiske smerter. Tankene går tilbake til Trondheim og 2 netter før begravelsen. Vi hadde ankommet byen på ettermiddagen, og allerede på flyet fikk jeg migreneanfall. Det var så godt å holde rundt Kirstimor igjen og jeg klarte å bli en tur på restaurant for å spise middag, men så måtte jeg på hotellet å legge meg! Utover kvelden økte smertene på og jeg ble svimmel og kvalm. Dårlig mage gjorde at jeg ikke fikk ligge, men måtte til stadighet sjangle meg inn på badet. Så kom smertene i brystene! Hvordan er det mulig? Jeg har aldri hatt brystbetennelse før å nå skal jeg få det i begge brystene? Hver bevegelse var en pine og jeg klarte ikke engang å ha dynen over meg når jeg lå på ryggen! Så kom skjelvingene, i hele kroppen, men ingen feber! Jeg ristet, klarte ikke å holde beina rolig, hele kroppen skalv. Arne lurte på om vi skulle ringe lege, men jeg klarte ikke tanken på å skulle forlate rommet, jeg klarte det bare ikke. Jeg tok 2 paracet i håp om at smertene i hodet skulle gi seg, men vet at ingenting hjelper mot migreneanfallene jeg har! Jeg er redd! Skikkelig redd når jeg merker at trykket i brystet kommer. Det gjør ikke vondt, bare et trykk, som om hele brystkassen suger seg sammen samtidig som jeg kjenner pulsen i halsen dunke! Blodtrykket, det er noe med blodtrykket! husker jeg at jeg tenkte! Jeg sov ingenting den natten, og når klokken ble 08 ringte jeg legekontoret! Jeg gråt, hikstet mens jeg ba om hjelp! Jeg skal begrave min sønn i morgen og jeg er redd jeg ikke kan være der for ham! Hjelp meg!! Redningen ble nesespray mot migrene! I ettertid har legen min fortalt meg at sorgen fikk utslag i fysiske smerter. Smertene i brystene var så enkelt som at hormonene var i ubalanse. Sorgen og savnet, samt den psykiske påkjenningen av å skulle begrave min sønn ble for tøff, det ble kroppen sin måte å si ifra! Akkurat som nå, midt på natta er kroppen i helspenn, nakken er stiv og hodepinen slipper ikke taket! Det blir nok en lang dag i morgen!

Kjære lille gutten min, kom og rekk meg hånden din!

Ingen er der i verden her, som holder av deg som jeg!

Hvor enn du ferdes skal du ett du minnes,

at her hjemme bestandig finnes!

En som venter og tenker på,

sin elskede, lille gutt! 

 

Haakon som konfirmant

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s