Den vonde følelsen!

Fredag 29/09-17. Jeg våkner tidlig og kjenner at jeg godt kunne ha sovet mer siden jeg har arbeidshelg. Jeg strekker meg etter mobilen for å sjekke klokka. Jeg ser med en gang et tapt anrop fra Haakon sin messenger kl 03.01. Jeg blir forbauset, for aldri har Haakon noen gang tulleringt oss når han har vært på fest. For jeg tenker at dette er fyllerøl. Men jeg ringer tilbake, selv om jeg tenker at det er nytteløst. Er det ikke skole på morgenen er Haakon aldri våken på denne tiden av døgnet. Ikke noe svar. Jeg kjenner det uroer litt i magen, synes det er så merkelig og tankene begynner å vandre der det ikke er noe hyggelig å være. «Enn om, hva hvis» er tanker som kommer. Jeg ringer opp igjen, ikke noe svar. Jeg står opp og forteller Arne om opprigningen. Han tenker det samme som meg. Rundt 07.15 får jeg melding fra Kirsti med spørsmål om jeg har snakket med Haakon! Jeg lurer på hvorfor. Hun forteller meg at venninnen til Haakon hadde ringt Kirsti flere ganger rundt kl 03, hun hadde lagt på og ringt opp igjen. Kirsti fikk ikke tak i hva hun sa og sa ifra at hun ikke orket dette tullet mer da hun skulle på skolen om morgenen. Da Kirsti våkner ligger det en melding til henne fra venninnen til Haakon:»I’m worried about Haakon!»

Nå kjenner på den første panikken komme. Jeg ringer Haakon flere ganger, ikke noe svar. Jeg ringer venninnen, ikke noe svar. Etter å ha sjekket loggen min ser jeg at jeg ringte dem begge hvert åttende minutt mens jeg mellom dette sendte meldinger på messenger. Jeg føler at dette er mer enn bare fyllerøl, kjenner det langt inn i mammahjertet. Jeg går hvileløst fram og tilbake mens jeg ber om at noen tar telefonen, svarer meg på messenger! Jeg puster tungt og fort, kjenner jeg blir sint også. Det må da gå an å svare når man skremmer opp folk på denne måten! Når Arne drar på jobb blir vi enige om å ringe politiet hvis jeg ikke har hørt noe innen 09.30.

Arne kjører og jeg blir alene. Jeg begynner å gråte, kjenner på den sterke følelsen av at noe er fryktelig galt. Så ringer Arne. «Monamor, Jeg har fått telefon fra UD! Haakon ligger hardt skadd på sykehus i Essex, jeg kommer hjem!» Jeg hyperventilerer, jeg får ikke puste og nærmest løper rundt på stuen. Hva er hardt skadd? Har han blitt utsatt for vold, har det vært en ulykke? Tusen tanker fyker gjennom hodet idet Arne kommer stormende inn. Han finner nummeret til sykehuset og ringer. Han får straks beskjed om at det veldig alvorlig og at vi bør komme med en gang. Når Haakon kom inn rundt kl 06 var han bevisstløs, han hadde lavt oksygenopptak og hadde hjertesvikt! Situasjonen var kritisk! Jeg går ned på knestående på kjøkkenet, synker sammen og kan ikke tro det er sant! Arne nærmest løfter meg opp, legger begge hendene rundt hodet mitt, sjekker at jeg fester blikket på ham og sier:» Nå må du være sterk Monamor!»

Kjære Haakongutt, jeg savner deg så inderlig!

Haakon som konfirmant

Reklamer

4 kommentarer om “Den vonde følelsen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s