Leve med sorg!

Velkommen til «Monas blogg».

Dette har jeg tenkt på i noen uker nå, å starte min egen blogg. Grunnen til det er at jeg lenge har søkt på sider hvor andre som lever med en enorm sorg  beskriver sin hverdag. Men på en måte som kan gi meg motivasjon til rett og slett klare å stå opp hver morgen. Men jeg fant det ikke, så da tenkte jeg at ingenting hindrer meg i å starte min egen side. Så her er jeg. Her er min historie, stykket opp i små doser med nye utfordringer i ny hverdag.

Haakongutt, min førstefødte, døde 21 år gammel for snart 5 mnd siden. Livet ble til et levende mareritt og bare det å puste ble en utfordring. Jeg famler, kommer meg opp i knestående, men faller så overende, om og om igjen. Styrken ble borte den dagen Haakon ble borte. Gleden forsvant og alt ble uvesentlig. Dagene ble tilbragt i sofaen, der satt jeg og stirret i veggen og var langt borte i meg selv. Opplevde de siste timene jeg fikk med Haakon i både våken og sovende tilstand. Når jeg var våken var jeg fjern, når jeg sov våknet jeg av mareritt. Livet var mørkt. Så etter det verste sjokket begynte å gi seg etter litt over en måned, måtte jeg ta tak i meg selv. Jeg kunne ikke tilbringe dagene i sofaen, jeg ble rett og slett redd for at jeg var iferd med å dyrke sorgen. Det skremte meg så veldig at jeg begynte å se meg rundt. Jeg hadde jo fortsatt en ektemann og to barn til som trengte meg. Jeg var fortsatt en mamma, jeg var en kone. Jeg elsket og ble elsket. Jeg ble veldig klar over hva jeg måtte gjøre, men jeg hadde ikke energi til å gjennomføre det. Så jeg måtte stykke opp mine tanker. Altfor mange tiltak tok pusten fra meg, så små tiltak ble redningen min.

Jeg overlevde, men levde ikke! Haakon var borte for alltid, men jeg kunne ikke dyrke sorgen og savnet. Det var ikke rettferdig ovenfor de andre barna. Så ganske tidlig samlet jeg alle rundt meg og sa at her hjemme er det ikke lov til å ha dårlig samvittighet! Hvorfor skulle vi ha dårlig samvittighet for å spise, sove, smile og til og med le litt? Uansett hvor brutalt det føles så går livet videre for oss med sorg og savn. Det ble en lettelse å si det høyt, og ting føltes faktisk litt lettere. Det ble litt enklere å spise seg mett, det føltes litt bedre å smile. Jeg sa ganske tidlig til meg selv at jeg ikke skulle ligge i sengen på dagtid. Jeg skulle ikke ligge der og isolere meg fra de andre, selv om det var blytungt å stå opp. Ennå sover jeg kun 4-5 timer, jeg klarer ikke å finne roen. Den første tiden stod jeg ofte opp i 03-04 tiden. Jeg tente lys, gråt masse og gjennopplevde timene på sykehuset. Det var bedre å være våken å ha mareritt, de kunne jeg til en viss grad styre selv, enn å våkne opp med mareritt. Da tok det lang tid før jeg klarte å puste, slutte å gråte. Jeg kan nå, snart 5 måneder etter at Haakon døde, klappe meg skulderen og si at jeg har vært flink! Ikke en eneste dag har jeg tilbragt i sengen på soverommet.

Det er viktig for meg å begynne å se på ting jeg har fått til for å få en litt bedre hverdag. Når jeg gjennomfører noe jeg har slitt med, kan jeg faktisk være litt stolt. For jeg kan love dere at det koster, det koster dårlig samvittighet, tårer, irritasjon og utålmodighet. Det å sette på vaskemaskinen er enkelt, men det kan faktisk ta to dager før jeg klarer å henge opp klærne, etter å ha vasket de på nytt. Små ting som aldri før var en utfordring har nå blitt en fjelltopp å bestige. Men jeg klarer mer nå enn jeg gjorde da, jeg er litt mer til stede, jeg smiler litt mer, jeg ser de andre rundt meg og deres behov mer nå. Jeg klarer å være en litt bedre mamma enn for 4 måneder siden. Men hadde jeg ikke hatt verdens beste datter og sønn, og verdens beste mann så hadde jeg ligget i senga mi, hver dag.

Tusen takk, jeg elsker dere!

3 kommentarer om “Leve med sorg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s